Fikk mer fritid med lengre vakter
Hjelpepleier Liv Ragnhild Ovenstad ved hjemmetjenesten i Hvittingfoss gikk i mange år med stillingsbrøker på 70 til 80 prosent, til tross for at hun ønsket å jobbe fulltid. Etter at hun fikk økt stillingsbrøken til 100 prosent føler hun på mer fritid og mindre jag etter å fylle stillingen med ekstravakter.
─ For meg var det utrolig deilig å endelig få utvidet stillingen. Selv om jeg i dag arbeider lengre vakter når jeg først er på jobb, gir det meg også tilsvarende lengre friperioder når jeg ikke er på jobb. Jeg får nå muligheten til å benytte fritiden min langt bedre enn tidligere. Jeg kan dra på storbyferie, harrytur eller bare være hjemme og bruke tiden min der, forteller Ovenstad.
Beboer Leif Thorsnes forteller at han trives godt ved Hvittingfoss bo- og behandlingssenter.
─ Jeg opplever en trygghet ved å bo her. Jeg blir godt tatt vare på og trives godt sammen med de som arbeider her, mener Thorsnes.
Heltidsprosjektet
Hjemmetjenesten i Hvittingfoss er blant de første i Kongsberg kommune til å sette heltidskultur ut i praksis ved å kombinere lange og korte vakter. Med innføring av kalenderplan arbeider de ansatte lengre vakter, og mange i større stillinger sammenliknet med tidligere. Målet er å øke kvaliteten på tjenestene, redusere sykefraværet og samtidig øke tilfredsheten og trivselen blant de ansatte.
Liv Ragnhild blir med Lise i bilen på vei opp til nok en pasient rett utenfor Hvittingfoss sentrum. Praten går lett, om utenlandsturer, om pasienter og om hvilken drink de skal lage seg når de har fri i helgen.
Ble inkludert i prosessen
Sykepleier Lise Herbjørnrød arbeider nå i en stilling på 75 prosent, og er fornøyd med overgangen til kalenderplan. Hun forteller at det er kjempedeilig med de lange friperiodene og at det nesten føles som om hun har ferie to ganger i måneden.
– Når man endrer måten det bemannes på er det viktig at de ansatte blir inkludert i prosessen.
Lise Herbjørnrød, sykepleier.
─ Når man skal endre måten det bemannes på er det veldig viktig at de ansatte inkluderes gjennom hele prosessen. Vi ble sett, hørt og lyttet til under innføringen av kalenderplan. Det er viktig at alle spiller på lag og at man ikke blir overkjørt ovenfra og ned under en slik prosess, forteller Lise.
─ Med overgangen til nye og lengre vakter var det viktig for meg å ta utgangspunkt i at jeg skulle jobbe hver fjerde helg. Enkelte andre steder i sektoren er man plaget med «ufrivillige deltidsstillinger» for de som ønsker å arbeide mer. Hos oss er det ikke slik etter at vi gikk over til kalenderplan, mener Lise.
Gir bedre kvalitet for brukerne
Kjersti Hagen er nyutdannet sykepleier og støtter opp om innføringen av kalenderplan. Hun mener innføringen allerede har flere positive sider ved seg.
─ Selv om jeg er nyutdannet og mangler erfaringen til de som har arbeidet her lenge, ser jeg allerede positive sider ved innføringen av kalenderplan. Ved å arbeide langvakter får vi bedre muligheter til å følge opp en bestemt pasient gjennom hele dagen. Det gir forutsigbarhet for brukerne og færre beskjeder som skal viderebringes til neste vakt. Vi ser også at det er enklere å legge til rette for at vi som er sykepleiere får tatt oss av de sykepleiefaglige oppgavene i løpet av arbeidsdagen, erfarer Kjersti.
– Det gir forutsigbarhet for brukerne og færre beskjeder som skal viderebringes til neste vakt.
Kjersti Hagen, sykepleier.
Dette er heltidsprosjektet
Målet for heltidsprosjektet er å øke kvaliteten på tjenestene, redusere sykefraværet og samtidig øke tilfredsheten og trivselen blant de ansatte. Heltidskultur settes ut i praksis ved å kombinere både lange og korte vakter. I tillegg innføres kalenderplan der de ansatte er med på å planlegge utformingen av arbeidsåret. Kalenderplanen baseres på den enkelte arbeidstakers ønsker og behov.
