Heltid: Fagforeningene tror på gode resultater

Det som skiller heltidsprosjektet fra tidligere forsøk på å redusere bruken av deltidsstillinger er at vi nå opplever at alle parter spiller på samme banehalvdel. Det er et felles ønske om å få til noe positivt, forteller hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Knut Helge Klonteig.

Fagforeningene stiller seg positive
Knut Helge Klonteig fra Fagforbundet poengterer at de ansattes fagforeninger i mange år har arbeidet for å få tilrettelagt for heltid i kommunen. Det har blitt jobbet overfor sentrale myndigheter og gjennom avtaler med KS sentralt. Iveren etter å øke stillingsbrøkene innen helse- og omsorgssektoren er med andre ord ingen ny problemstilling.

Både kommuneadministrasjon, avdelingsledere, fagforeninger og alle de ansatte er sammen om dette.

Fagforeninger og alle ansatte er sammen om dette. Alle skal involveres til å ta del i endringene, og fagforeningene er en viktig premissleverandør inn mot styringsgruppa i prosjektet.

─ Det er viktig at alle parter ser at man er tjent med en endring fra dagens situasjon, der høyt sykefravær og utstrakt vikarbruk har vært normen. At det tilrettelegges for større stillinger i ansettelsesprosesser. Dette er noe fagforeningene har arbeidet for i flere år, forteller Klonteig.


Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Knut Helge Klonteig.

Større trygghet
Tillitsvalgt i Fellesorganisasjonen (FO), Torunn Abelvik, forteller om viktigheten av at de ansatte inkluderes og får eierskap til planleggingen av turnusprosessen.

− Det er tross alt de ansatte som i størst grad kjenner beboernes behov rundt omkring ved de forskjellige enhetene. Flere i større stillinger gir økt trygghet for beboere i tillegg til langt større forutsigbarhet for de ansatte. De ansatte skal være trygge på at endringene er godt forankret, både faglig og hos de tillitsvalgte i de forskjellige fagforeningene. Det skal være noe de ansatte faktisk ønsker å gi til brukerne.

Å informere medlemmene er en viktig del av vår jobb som tillitsvalgte.

− Det vil selvsagt også være enkelte ulemper i slike omstillingsprosesser. Helgebemanningen er en av problemstillingene vi må se nærmere på. Derimot kan vi se at de som allerede har kommet i gang med langvakter opplever mindre sykefravær og økt trivsel. De føler også på større trygghet for at beboerne alltid er i gode hender når de ikke selv er på jobb. Dette bidrar til mer kontinuitet for både ansatte og beboere ved institusjonene, mener Abelvik.


Tillitsvalgt i Fellesorganisasjonen, Torunn Abelvik.

Heltid bør være regelen, ikke unntaket
Hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet, Heidi Smestad Vaal, står fast på at det å arbeide heltid bør være regelen i helse- og omsorgssektoren. I Kongsberg kommune har det vært en situasjon der dette i mange tilfeller har vært unntaket.

─ Så lenge man er funksjonsfrisk er det få grunner til at man ikke kan arbeide i en heltidsstilling, også innenfor helse- og omsorgssektoren. Likevel må vi være klar over at det finnes unntak som hvilken familiesituasjon man er i, redusert arbeidstid grunnet barn eller andre individuelle tilpassinger med tanke på helse. Det er grunnen til at det er viktig at prosjektet i stor grad bygger på frivillighet, forklarer Smestad Vaal.

Så lenge man er funksjonsfrisk er det få grunner til at man ikke kan arbeide i en heltidsstilling.

─ Erfaringene fra de stedene som har innført heltidskultur forteller oss om redusert sykefravær, langt bedre trivsel blant de ansatte og ikke minst høyere kvalitet på tjenestene. I dag brukes det store summer på tilkallingsvikarer i kommunen. Dette forteller oss at handlingsrommet er der allerede. Reduserer man sykefraværet og går over til økte stillingsbrøker vil man kanskje sitte igjen med bedre bemanning og dertil en mindre stressende arbeidshverdag som resultat, påpeker Vaal.


Dette er heltidsprosjektet
Målet for heltidsprosjektet er å øke kvaliteten på tjenestene, redusere sykefraværet og samtidig øke tilfredsheten og trivselen blant de ansatte. Heltidskultur settes ut i praksis ved å kombinere både lange og korte vakter. I tillegg innføres kalenderplan der de ansatte er med på å planlegge utformingen av arbeidsåret. Kalenderplanen baseres på den enkelte arbeidstakers ønsker og behov.