Heltid: Fagforeningene tror på gode resultater

/i

─ Det som skiller heltidsprosjektet fra tidligere forsøk på å redusere bruken av deltidsstillinger er at vi nå opplever at alle parter spiller på samme banehalvdel. Det er et felles ønske om å få til noe positivt, forteller hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Knut Helge Klonteig.

Fagforeningene stiller seg positive
Knut Helge Klonteig fra Fagforbundet poengterer at de ansattes fagforeninger i mange år har arbeidet for å få tilrettelagt for heltid i kommunen. Det har blitt jobbet overfor sentrale myndigheter og gjennom avtaler med KS sentralt. Iveren etter å øke stillingsbrøkene innen helse- og omsorgssektoren er med andre ord ingen ny problemstilling.

Både kommuneadministrasjon, avdelingsledere, fagforeninger og alle de ansatte er sammen om dette.

Fagforeninger og alle ansatte er sammen om dette. Alle skal involveres til å ta del i endringene, og fagforeningene er en viktig premissleverandør inn mot styringsgruppa i prosjektet.

─ Det er viktig at alle parter ser at man er tjent med en endring fra dagens situasjon, der høyt sykefravær og utstrakt vikarbruk har vært normen. At det tilrettelegges for større stillinger i ansettelsesprosesser. Dette er noe fagforeningene har arbeidet for i flere år, forteller Klonteig.

Les mer om hvordan de ansatte ved hjemmetjenesten i Hvittingfoss ble inkludert i prosessen.
Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Knut Helge Klonteig.

Større trygghet
Tillitsvalgt i Fellesorganisasjonen (FO), Torunn Abelvik, forteller om viktigheten av at de ansatte inkluderes og får eierskap til planleggingen av turnusprosessen.

− Det er tross alt de ansatte som i størst grad kjenner beboernes behov rundt omkring ved de forskjellige enhetene. Flere i større stillinger gir økt trygghet for beboere i tillegg til langt større forutsigbarhet for de ansatte. De ansatte skal være trygge på at endringene er godt forankret, både faglig og hos de tillitsvalgte i de forskjellige fagforeningene. Det skal være noe de ansatte faktisk ønsker å gi til brukerne.

Å informere medlemmene er en viktig del av vår jobb som tillitsvalgte.

− Det vil selvsagt også være enkelte ulemper i slike omstillingsprosesser. Helgebemanningen er en av problemstillingene vi må se nærmere på. Derimot kan vi se at de som allerede har kommet i gang med langvakter opplever mindre sykefravær og økt trivsel. De føler også på større trygghet for at beboerne alltid er i gode hender når de ikke selv er på jobb. Dette bidrar til mer kontinuitet for både ansatte og beboere ved institusjonene, mener Abelvik.

Les om forhåpningene til de ansatte ved Tislegård bo- og behandlingssenter.
Tillitsvalgt i Fellesorganisasjonen, Torunn Abelvik.

Heltid bør være regelen, ikke unntaket
Hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet, Heidi Smestad Vaal, står fast på at det å arbeide heltid bør være regelen i helse- og omsorgssektoren. I Kongsberg kommune har det vært en situasjon der dette i mange tilfeller har vært unntaket.

─ Så lenge man er funksjonsfrisk er det få grunner til at man ikke kan arbeide i en heltidsstilling, også innenfor helse- og omsorgssektoren. Likevel må vi være klar over at det finnes unntak som hvilken familiesituasjon man er i, redusert arbeidstid grunnet barn eller andre individuelle tilpassinger med tanke på helse. Det er grunnen til at det er viktig at prosjektet i stor grad bygger på frivillighet, forklarer Smestad Vaal.

Så lenge man er funksjonsfrisk er det få grunner til at man ikke kan arbeide i en heltidsstilling.

─ Erfaringene fra de stedene som har innført heltidskultur forteller oss om redusert sykefravær, langt bedre trivsel blant de ansatte og ikke minst høyere kvalitet på tjenestene. I dag brukes det store summer på tilkallingsvikarer i kommunen. Dette forteller oss at handlingsrommet er der allerede. Reduserer man sykefraværet og går over til økte stillingsbrøker vil man kanskje sitte igjen med bedre bemanning og dertil en mindre stressende arbeidshverdag som resultat, påpeker Vaal.

Dette er heltidsprosjektet
Målet for heltidsprosjektet er å øke kvaliteten på tjenestene, redusere sykefraværet og samtidig øke tilfredsheten og trivselen blant de ansatte. Heltidskultur settes ut i praksis ved å kombinere både lange og korte vakter. I tillegg innføres kalenderplan der de ansatte er med på å planlegge utformingen av arbeidsåret. Kalenderplanen baseres på den enkelte arbeidstakers ønsker og behov.

Ja til heltid i Kongsberg kommune

/i

Kongsberg kommune ønsker å gå fra å være en såkalt deltidskommune til å bli en heltidskommune.

I 2018 ble det satt ned en prosjektgruppe som har jobbet for at Kongsberg kommune skal nå dette målet. Prosjektgruppen har bestått av både ledere og tillitsvalgte fra helse- og omsorgssektoren. Prosjektledere har vært Svein Gabrielsen og Berit Aasbø, begge rådgivere ved personalavdelingen i Kongsberg kommune.

For å lykkes med en heltidskultur er Kongsberg kommune avhengig av å gjøre flere grep. Målet i første omgang er at flere av de som jobber innen helse og omsorg skal inn i heltidsstillinger.

Hele organisasjonen må med

– Når vi nå jobber for en heltidskultur i kommunen, så vet vi at dette er en prosess som tar tid. Kongsberg kommune gikk inn i et prosjekt i regi av KS i 2018, kalt Nytt Blikk. Prosjektarbeidet ble avsluttet i januar 2020, men arbeidet med heltidskultur videreføres med full kraft. Det prosjektgruppa har jobbet for, er å få med hele organisasjonen på å tenke heltidskultur, forteller seksjonsleder og prosjektgruppemedlem Nils Martin Løwehr.

Nils Martin Løwehr, Svein Gabrielsen og Berit Aasbø

Nils Martin Løwehr, Svein Gabrielsen og Berit Aasbø har vært med i prosjektgruppa.

Det er gjort flere tiltak for å få til kulturendringer. Gjennom prosjektet «Nytt Blikk» i regi av KS (kommunesektorens organisasjon), har prosjektgruppa systematisert arbeidet. Det er etablert tre pilotavdelinger, hvor etablering av nettverk med andre kommuner og coaching av rådgivere i KS har vært sentrale faktorer.

– Informasjon ut til virksomhetene, blant annet i form av personalmøter, har også vært en viktig del av dette prosjektet, sier Svein Gabrielsen.

Les hvordan ny arbeidsmåte har gitt flere heltidsstillinger ved Hvittingfoss hjemmetjeneste.

Nye løsninger for helse og omsorg

Ønsket om å få flere til å ville jobbe heltid, bunner i overbevisningen om at flere fulltidsansatte gir fordeler, både for de som bruker kommunens tjenester og for de ansatte. Målet om heltidskultur gjelder for hele kommunen, men arbeidet har i første omgang startet i helse- og omsorgssektoren.

En del av løsningen i denne sektoren er å se på vaktlister og turnusordninger med et nytt blikk. Ved flere arbeidsplasser, både i Kongsberg og i andre kommuner, har kalenderplan og langvakter gitt forutsigbarhet, økt kvalitet i tjenesten og rom for at flere kan få større stillinger.

Nils Martin Løwehr

– Vi ser at langvakter kan gjøre det mulig for flere å øke stillingsprosenten sin. Lange vakter gir også lengre perioder fritid og bedre kontinuitet i arbeidet, forteller Løwehr.

Les hva de ansatte ved Hvittingfoss hjemmetjeneste synes om å jobbe langvakter her.

Bærekraftig tjenestetilbud for mottakerne

Fordelene med en heltidskultur er mange. Antallet heltidsansatte har blant annet betydning for organisasjonens evne til å løse samfunnsoppdraget sitt.

– En viss andel heltidsansatte er en forutsetning for å gi best mulig tjenester til tjenestemottaker. Det å etablere en heltidskultur er dermed avgjørende for kommunens evne til å skape et bærekraftig tjenestetilbud preget av helhet og sammenheng, forteller Nils Martin.

Heltidskultur, kompetansekultur og nærværskultur henger sammen. For mottakerne av tjenester innenfor helse og omsorg vil flere heltidsansatte gi mange fordeler. Brukerne vil blant annet oppleve større kontinuitet i tjenesten, ved at de må forholde seg til færre medarbeidere. Dette gir økt trygghet og forutsigbarhet.

Tilgangen på kompetanse vil øke ved flere heltidsstillinger, fordi det er ansatte med formell fagkompetanse som får økt stillingene sine. Det vil i praksis bety redusert bruk av ikke-faglært kompetanse.

En heltidskultur vil gi gevinster for de som mottar kommunens tjenester, men også for ansatte og for kommunen. Alt i alt vil flere heltidsansatte føre til økt kvalitet på tjenestene gjennom effektiv ressursutnyttelse.

Bedre arbeidshverdag for de ansatte

Manglende kompetanse på helgevakter er i dag en kjent utfordring innen helse og omsorg. Dette utfordrer målsettingen om kvalitet i tjenesten. God fagdekning av faste ansatte på helg er avgjørende for å få den kvaliteten på tjenesten som vi ønsker.

For den enkelte ansatte er det flere fordeler ved at mange på arbeidsplassen jobber heltid. Med en heltidskultur blir det færre vikarer og ufaglærte.

Ansatte ved Tislegård bo- og behandlingssenter gleder seg til å begynne med langvakter.

– Det å jobbe med kjente medarbeidere gir økt trygghet og trivsel i arbeidssituasjonen. En heltidsstilling gir også den enkelte økonomisk trygghet, både i dag og i fremtiden, sier Berit Aasbø.

Den som jobber heltid opplever gjerne økt faglig trygghet, får muligheter til å utvikle seg og opplever større innflytelse på arbeidsplassen. Dette fører til økt motivasjon, bedre trivsel og større innflytelse over beslutninger på arbeidsplassen.

– En heltidskultur bidrar til et mestringsklima, der medarbeidere deler kompetanse og motiverer hverandre gjensidig. Vi ser også at sykefraværet reduseres ved arbeidsplasser med en heltidskultur, avslutter Svein Gabrielsen.